Flaggtyper

Nasjonalflagg – et lands vanlige flagg til allmenn bruk

Nasjonalflagg er et flagg som representerer og symboliserer en nasjon, og som brukes av det sivile samfunnet. Mange lands flagg fins kun av denne typen, og benyttes derved også av de statlige og sjømilitære myndighetene, mens andre land har egne flagg som brukes til de formåla. Nasjonalflagget heves ikke bare av nasjonens myndigheter, men også av innbyggerne. I Norge flagges det særlig på nasjonaldagen og grunnlovsdagen 17. mai. Et nasjonalflagg er vanligvis formgitt med spesifikke betydninger for fargene og symbolene, som også kan brukes separat fra flagget som et symbol på nasjonen. Utformingen av et nasjonalflagg blir noen ganger endret etter forekomsten av viktige historiske hendelser.

Både selvstendige staters flagg og flagg for nasjoner forstått som kulturelle fellesskap omtales som nasjonalflagg. I sistnevnte betydning kan man regne Catalonias, Englands eller Skottland flagg, men også eksempelvis det samiske flagget. Det vitenskapelige studium av faner og flagg, vexillologi, har navn etter vexillum (latin for «fane») som en romersk hær bar i strid.

Handelsflagg – nasjonalitetstegn for handelsskip og andre sivile fartøyer

Handelsflagg, også kjent som koffardiflagg, er den vanlige betegnelsen på et lands sivile flagg. Det nasjonalitetsflagget som brukes i landets handelsflåte. I noen land, som de nordiske, er handelsflagget identisk med nasjonalflagget. I andre land kan det være større eller mindre forskjeller mellom de to.

Statsflagg – flagg for statens sivile skip

Statsflagg er et flagg som brukes av et områdes statlige myndigheter. Det vaier gjerne ved statlige bygninger og føres av statlige, ikke-militære fartøyer.

I noen land, som eksempelvis USA, Frankrike eller Japan, benyttes nasjonalflagget uforandret også av statlige myndigheter, mens statsflagget i andre land skiller seg fra nasjonalflagget. Postverket og Tollvesenet har egne monogram med krone over i sine statsflagg. Ingen privatpersoner kan benytte seg av statflagget, unntatt medlemmer av Kongelig Norsk Seilforening som kan ha en hvit kvadrat i midten påført et kongelig monogram.

Statsflagget konstrueres på flere måter. I de nordiske land dannes statsflagget ved at nasjonalflagget gis splitt, som i Danmark og Island, eller splitt og tunge, som i Finland, Norge og Sverige. I andre europeiske land land er det vanlig at statsflagget viser landets riksvåpen, slik som i Tyskland, Østerrike, Belgia og en rekke andre land.

Norges statsflagg

Norges stats- og orlogsflagg har splitt og tunge, og har forholdet 16:27, mens nasjonalflagget har forholdet 8:11. Det norske statsflagget er identisk med orlogsflagget, men dette er ikke tilfelle i alle land.

Fra 1899 til 9. juni 1905 var heller ikke i Norge statsflagget identisk med orlogsflagget. Da unionsmerket «sildesalaten» ble tatt ut av handelsflagget, ble det samtidig skapte en ny type flagg til bruk på statens sivile skip og bygninger, hvor man siden 1844 hadde brukt orlogsflagget, som var et unionsflagg med splitt og tunge. Norske myndigheter kunne ikke fjerne unionsmerket fra orlogsflagget, siden dette etter Grunnloven skulle være et unionsflagg. Det nye statsflagget av 1899 var et «rent» splittflagg uten unionsmerke, altså identisk med det nåværende orlogsflagget.

To dager etter unionsoppløsningen 7. juni 1905 ble det «rene» orlogsflagget heist på landets marinefartøyer og festninger, og landets orlogsflagg og statsflagg var igjen identiske.

Orlogsflagg – flagg for krigs- eller orlogsskip (oorlog betyr «krig» på nederlandsk)

Orlogsflagg er et flagg som brukes som nasjonalitetstegn av et lands sjømilitære styrker. For å kunne skille sivile fartøyer fra militær, er orlogsflagget i noen land forskjellig fra handelsflagget.

I de nordiske land er orlogsflaggene utstyrt med splitt, som i Danmark og Island, eller splitt og tunge, som i Norge, Finland og Sverige. De skiller seg dermed fra disse landenes handelsflagg, som er rektangulære og dermed identiske med nasjonalflaggene. De nordiske lands orlogsflagg er identiske med statsflaggene, med unntak av Finland der statsflagget bærer riksvåpenet i midten av korset, men ellers er rektangulært som nasjonalflagget. Også Estlands orlogsflagg har splitt og tunge, dessuten også landets riksvåpen. Tysklands orlogsflagg bærer også riksvåpenet i midten av flaggduken, men litt forskjøvet mot stangen for å virke optisk midtstilt. Bruken av splitt (og tunge) i orlogsflagg er en tradisjon tilhørende de østersjøiske landene, inkludert de land utenfor dette området som en gang hørte under Danmark.

Kongeflagg – flagg for regjerende monark

Kongeflagg er en betegnelse på det flagg som føres av regjerende monark. Flagg for øvrige medlemmer av kongelige familier kommer i noen tilfeller også inn under betegnelsen. Tilsvarende fører statsoverhoder i republikker presidentflagg.

Kongeflagg skiller seg som regel fra vedkommende lands nasjonalflagg. I noen monarkier er kongeflagget et våpenbanner med kongens våpen i flaggversjon, slik tilfellet er i Norge eller i Storbritannia. I andre land, som i Sverige og Danmark, dannes kongeflagget ved å innføre landets store riksvåpen i en spuns i orlogsflagget.

Norges kongeflagg

Norges kongeflagg fra 1844 til 1905 var også utformet etter dette mønsteret. I orlogsflagget med unionsmerke og splitt og tunge var kongens personlige våpen satt inn midt i korset. Kongevåpenet var identisk med unionsvåpenet, en sammenstilling i ett skjold av Sveriges og Norges våpen med kongefamiliens våpen i et hjerteskjold. Over skjoldet sto to kroner for å markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en våpenkappe med kongekrone over. Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget under opphold i Norge, og et svensk kongeflagg av samme modell i Sverige.

At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra 1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven av Salmonsens konversationsleksikon. Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.

Det siste unionskongeflagget vaiet over Slottet i Kristiania og ble høsten 1905 etter ønske fra kong Oscar II, sendt til Stockholm, hvor det oppbevares i Bernadotte-samlingen. Dette kan kanskje kalles for et ledd i «booppgjøret etter unionsoppløsningen».

Etter denne unionsoppløsningen brøt Norge med flaggtradisjonen fra unionstiden. Norge innførte et helt nytt kongeflagg i form av et våpenbanner, med riksvåpenets og kongevåpenets løve i gul farge på rød flaggduk. Det nye kongeflagget ble innført ved regjeringsbeslutning 15. november 1905. Dermed kunne marinefartøyet Heimdal føre dette kongeflagget da kong Haakon VII ankom til Kristiania 25. november. Løven i kongeflagget fikk sin nåværende utforming i desember 1905, etter tegning av maleren Eilif Peterssen. Kongehuset har fastholdt våpen og flagg med 1905-løven, også etter at staten i 1937 forandret utformingen av riksvåpenet. Ved Kongelig resolusjon av 26. desember 1924 fikk kronprinsen et flagg med samme innhold som kongeflagget, men med splitt.

Presidentflagg – flagg for statsoverhode i republikker

Presidentflagg er flagg som føres av et lands statsoverhode når statsformen er republikansk, tilsvarende kongeflagg i monarkier.

De fleste presidentflagg er nasjonalflagg i kombinasjon med riksvåpen – eventuelt landets uheraldiske statsmerke. Normalt er landets riksvåpen plassert midt på flaggduken. Islands presidentflagg er av denne typen og det har samme form som Danmarks og Sveriges kongeflagg; det vil si at de har riksvåpen i en hvit firkant (spuns) midt på korset i et nasjonalflagg med splitt.

På samme måte som kongeflagg, kan presidentflagg bestå av bare et riksvåpen uten skjoldformet innfatning, og med figurmotivet tilpasset flaggformen. Dette blir også kalt for våpenbanner. I Irland er presidentflagget et våpenbanner med riksvåpenets harpe i gul farge på blå duk.

Gjøs – lite flagg som føres i forstavnen av et skip

Gjøs er et flagg som føres i forstavnen av et skip, vanligvis når fartøyet ikke er i fart eller når fartøyet er utsmykket for særlige anledninger. I militær sammenheng fører et lands orlogsfartøyer en offisiell fastsatt gjøs, kalt orlogsgjøsen. Dette kan være identisk med orlogsflagget, men gjerne i mindre format, eller det kan være et helt annet flagg. Handelsskip kan også føre gjøs, da gjerne rederiflagget for det selskap skipet tilhører eller også flagget for byen der skipet er registrert. Lystfartøyer kan i enkelte tilfeller føre vimpelen for foreningen båten tilhører som gjøs.

Orlogsgjøs i Norge

I Norge har orlogsgjøsen siden 1905 vært en kvadratisk og symmetrisk utgave av det norske nasjonalflagget. Fra 1844 til 1905 var den norske orlogsgjøsen identisk med unionsmerket eller «sildesalaten», men med proporsjonene 4:5, som i svenske unionsflagg. I norske unionsflagg var unionsmerket kvadratisk. Det svenske sjøforsvaret benyttet også unionsmerket som gjøs på sine fartøyer. Unionsgjøsen var det eneste felles flagg for unionen mellom Sverige og Norge, og det ble også brukt av De forenede Kongerigers diplomatiske representasjoner i utlandet.

Vimpel

Vimpel er et trekantet flagg, har ingen egne flaggregler, og ordet betyr opprinnelig «hodetørkle»

Vimpel er et smalt, gjerne trekantet flagg. Bruken av vimpel kan ha ulike betydninger, for eksempel i forbindelse med sjøfart.

Vimpler som tilsvarer nasjonalflagg anvendes mer uformelt enn flagget og kan være heist døgnet rundt. En slik vimpel pleier å ha et motiv som ligner det som finnes på landets nasjonalflagg, men det kan også være forskjeller mellom dem.

I Forsvaret i Norge eksisterer tre forskjellige definisjoner på flaggstørrelser, de to første avhengig av værforhold, den tredje av anledningen det skal flagges ved:

Dagligflagg

Dagligflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ⅓ av flaggstangens høyde. Denne definisjonen ansees også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk, mens vimpler kan være noe lengre. Se tabellen under for eksempelstørrelser på dagligflagg. En tommelfingerregel er at ⅓ av flaggstangen skal range over husets møne. Til hytter på fjellet passer ofte stenger rundt 8–9 meter, mens stenger til hus ofte er 12, 14 eller 16 meter.

Stormflagg

Stormflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ⅕ av flaggstangens høyde. Stormflagg anbefales ved vindstyrke over laber bris (7–9 m/s).

Festflagg

Festflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ½ av flaggstangens høyde.